Bondens hverdag, sorger og gleder

Følte for å skrive her i dag. Over ett år siden sist. Klokka er 06.10. Første økt er over. Har venta noen dager på at ku nr. 53 Amanda skulle kalve. I dag stakk det ut en bakfot når jeg kom i fjøset. Fant fort ut at det var liv i kalven. Heldigvis, det så ut til at fødelen har pågått en stund. Det tok kanskje kun 3 minutter å få den ut. Fortsatt var det liv i bakbeina i siste fasen ut. Men ingen pust. Da er det munn til munn-metoden som må til. Eller rettere sagt tette for munnen og og et nesebor og blåse i det andre. Det er puls, lenge, men ingen pust. Jeg må til slutt gi opp, pulsen blir borte. En stor oksekalv. Kjenner at jeg har jobba hard sjøl og må roe ned egen pust. Kua slikker rein kalven og steller den med omsorg som vanlig.

Mange skriver blogger og deler på sosiale medier de gode historiene fra bondelivet. Dette var min historie i dag, så langt.

NM Luftrifle 2017

En liten rapport fra ferga på søndagskvelden. Snart heime igjen etter en tur til Kløfta og deltakelse i NM Luftrifle, klasse V45. I høst satte jeg meg målet om å utfordre meg selv med å melde meg på NM hvis jeg kom meg over 370 poeng på 40 skudd. Jeg har etterhvert passert 380 noen ganger på trening. Målet på NM var å ikke bli sist og å mestre gjennomføringen av skytinga uten stress.

Jeg gjorde den tabben å la børsa ligge over natta i bilen slik at den var godt nedkjølt før skytinga. Startet innskytinga opp til venstre og etter 5-6 knepp hver vei kom jeg greit inn i midten. Underveis i konkurransen var det lite som stemte og middeltreffpunktet flytta seg mer tydelig ned til høyre. Halvveis i skytinga hadde jeg kontroll på treffpunkt men fokuset på gode skudd evnet jeg ikke å hente inn igjen. Det positive: Klarte tross dette å gjennomføre skytinga uten å la negativ tenking få overtaket. Og noen erfaringer rikere i forhold til temperaturendringer på børsa.

Og resultatmålet, det holdt ikke. Men jeg har kjøpt inn 5000 prima luftkuler og skal trene mer.

Fire personlige rekorder på en uke

For et par år siden kjøpte jeg ei brukt luftrifle for å trene mer på stående skyting. For å gi meg selv nye utfordringer og opplevelsen av bedre mestringsevne har jeg deltatt på endel luftriflestevner og også 50 meter-stevner med 60 skudd liggende, for det meste i Meråker og på Lånke. Nå synes jeg at jeg begynner å få grepet på slik sportsskyting og merker med glede framgang både teknisk og mentalt. På de to siste helgene har jeg pushet 4 nye personlige rekorder i 3 forskjellige skyteøvelser.

Ny stevnepers med luftrifle, 40 skudd V45. 374,8 poeng
275 poeng på 30 skudd standardgevær. 15m.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skyter normalt to treningsøkter i uka hjemme med luftrifla, og har lenge jobbet med å komme over 380 poeng. Denne uka satt den der.

Endelig over 380 på trening. 390 neste.

Sist helg var det dobbeltstevne 50 meter på Lånke. Stevnet var første runde i Skytterlinken veterancup. Planen er å delta på minst 8 stevner i løpet av året slik at de blir tellende sammenlagt.

Første runde gikk under middels med usikkerhet på kvalitet på ammunisjon, klart nok syn og egen gjennomføring. Etter justering av kolbekappe, stilling og en mer offensiv avtrekksprosedyre satt ukens fjerde personlige rekord langt over forventet nivå! Meget godt fornøyd.

60 skudd liggende med Saueren og Eley Edge, sortert etter vekt. 612,7.

Ny oppfrisking av «bloggen»

Her har det vært svært lite aktivitet på en god stund. Har fått tilbake lysten til å rapportere dagligdagse livshendelser her og har oppgradert og frisket opp sidene litt. Syns det er greiere og mer seriøst å «hogge i stein» på min egen nettside det jeg har å meddele, enn å dele kjappe og tvetydige meldinger på Facebook med variable mengder smilefjes og likes.

Mye av det som kommer her vil også dreie seg om skyting. Etter år med mye stress og dårlige resutater har jeg fått motovasjon til å trene systematisk og vinne over nye mål og utfordringer. I hovedsak i konkurrnse med meg selv.

Av og til skjer det tekniske mirakler

En gang pr. måned tar jeg ut melkeprøver av hver ku som sendes til kvalitetsanalyse. Prøveuttakeren til Lely er en enkel konstruksjon med få bevegelige deler. Litt for enkel etter min erfaring.

20150116_160533
Lely Shuttle

Dette bildet er historisk! For første gang på 9 år eller ca. 100 månedlige prøveuttak er alle begerene fyllt opp uten problemer. Serviceteknikere har flere ganger fått utfordringen med å rette funksjonsfeil. Det er av og til også usikkerhet ved om problemene skyldes tekniske eller softwaremessige feil. Det har blitt brukt silikonspray for å smøre opp luftsylindrene som flytter tappingen fra beger til beger. Før prøveuttakingen i desember demonterte jeg luftsylindrene, tørket de rein, og smurte systemet med WD40 i stedet.

20150116_161036

Det oppstod problemer da også med at frammatinga hengte seg opp. Men denne gangen gikk det feilfritt! Måtte det skje igjen! Silikon virker sikkert smørende mellom gummipakninger og metall, men har nok ikke samme egenskaper mellom nylon og metall.

Oppsummering av 2014

I årets siste timer tar jeg meg tida til en kort oppsummering av året som har gått. Ingen store hendelser, men jeg nevner de jeg kommer på i farta.

20140703_154650[1]

Gårdsdrifta og produksjonen i fjøset har gått rimelig greit. Vårens prosjekt var å avslutte pumpesjakta som ble støpt foran porten høsten 2013. Noe sjitarbeid for å få ut portdelene, men det gikk som planlagt. Sommeren ga en god grasavling. Noe mer tilleggsjord ble lagt til, og 2200 rundballer skal være tilstrekkelig fór vinteren igjennom. Melkeavdråtten er på det jevne, selv det jobbes mot et mål å øke ytterligere. Helsa på buskapen har vært god og faktisk har jeg i 2014 ikke mistet en eneste levende født kalv. Totalt har jeg ca. 70 kalvinger i året.

Det mest negative i året som har gått har vært erstatningssaken mot Fjøssystemer angående gjentatte vannlekkasjer i melka siden melkeroboten var nesten ny. Det har vært en langdryg erstatningssak som ble fremmet første gang i august 2013. Det ble særs komplisert da det oppstod intern uenighet mellom noen fagsjefer i Tine om erstatningsberegningene. Dette alene låste saken i 6 måneder. I mitt hode ble det vanskelig å handtere dette samtidig som man var tillitsvalgt i mitt eget gode TINE. Å ha denne saken gående uavklart samtidig som man skal yte sitt beste for å levere kvalitetsråvarer ga meg mange søvnløse netter. Jeg måtte til slutt ta hensyn til meg selv først, og valgte til slutt å trekke meg som leder i Rissa Produsentlag. 18 desember fikk jeg enstemmig medhold t fra Reklamasjonsnemda for Melkeutstyr i at Fjøssystemer fullt ut må utbetale mitt erstatningskrav. Nå er dette vedtaket en anbefaling og ikke en rettslutning så det gjenstår å se om man fær avsluttet saken nå…

20140530_172220[1]

I slutten av mai ble det en langhelgtur med bil nordover til Ivars konfirmasjon. En kjapp og lite avslappende ferietur, men trivelig å treffe familie og se heimbygda i lyse og klare vårfarger.

20140804_140747[1]

Sommerens ferietur gikk som vanlig til Landsskytterstevnet. I år var det i Sandnes. Da var det ekstra trivelig at modern og fadern tok seg en tur nedover. For fadern ble det første turen til Jæren og besøk på gården og landskapet som farfar kom i fra. Det er alltid godt å kjenne til hvor man har sine røtter. Jeg må meddele at jeg kjenner meg «heime» i Jærlanskapet og føler stolthet for min genetiske kobling til den framoverlente og arbeidsomme jærbonden.

20141209_110151[1]

Først på desember ble brønnen og vanntilførselen fra Gårdslettet ferdigstilt. Arbeidet ble påbegynt i forbindelse med fjøsbygginga i 2005. Deler av vannledningen har ikke vært nedgravd men det har fungert som reserve vannforsyning i sommerhalvåret. Med den siste tørre vinteren ble det mye vannkjøring til hovedbrønnen i en lengre periode. Nå har vi helårs vannforsyning fra to brønner.

Ellers har vi sjølfolket (Kirsten og meg) hatt en rolig høst i heimen med begge gutan ute av redet på hver sin skole og hybel. Håvard går studieforberedende på Val vgs og Tore går første års allmenfag på skytelinja på Meråker vgs.

Flytting av husdyrgjødsel

I dag har jeg pumpet kuskjit fra kjelleren i oksefjøset opp til kummen oppi bakken. Rundt 500 m3 gikk glatt gjennom slangen i løpet av 5 timer. Uten stopp. Nå er det rundt 80-90 cm igjen opp til kanten. Det er det nødvendig å ha i reserve til regnvann og snø gjennom vinteren. Er det ledig plass kan man fylle etter noen lass med vogna i mars en gang. Når det ble investert i gjødselkum for 3 år siden ble det også vurdert å kjøpe en vesentlig større kum og plassere den på flat mark lenger unna tunet. Jeg ofret vedlagertomta og plasserte kummen på 650 m3 opp i terrenget med den fordel å kunne bruke tyngdekraften under tømming. Innholdet i kummen er forholdsvis tyntflytende og er kjekt å ha når konsistensen tykner til i kjelleren. Da er det bare å åpne kranen og tappe ned nødvendig mengde tyntflytende gjødsel.

Oppstart av pumpinga.
Oppstart av pumpinga.
Gjødselkummen oppi bakken over fjøset.
Gjødselkummen oppi bakken over fjøset.
På tide å avslutte. Ca 80-90 cm. igjen til regnvann i løpet av vinteren.
På tide å avslutte. Ca 80-90 cm. igjen til regnvann i løpet av vinteren.

I kveldinga kalvet ei kvige, 961 Olena. Kviga var svært var og var ikke fortrolig med å motta hjelp. Etter at jeg gjorde unna en rask powernap i stresslessen på fjøsloftet var kalven ute og på beina.

20141103_200709[1]

Jeg prøver igjen. Og sier det som det er.

Denne gangen har det gått måneder siden siste oppdatering. Faktisk er hele sommersesongen over, hektisk som vanlig. Fórproduksjonen har gått rimelig bra gjennom en skjelden bra vekstsesong. Hele 2200 rundballer er produsert og er et godt grunnlag for drifta fram til neste høstesesong

Det siste halvåret har i midlertid vært utfordrende for motivasjonen. Også motivasjonen for å oppdatere hendelser her. Bakgrunnen er melkeroboten som har vært i drift i snart 9 år. Etter et par måneders drift oppsto den første vannlekkasjen. Vannet havnet i melka og medførte kvalitetstrekk på melkeoppgjøret. Den samme lekkasjen har oppstått 8-9 ganger opp gjennom årene fram til i juli i 2013. Da havnet 500 liter vann i 2500 liter melk på tanken og totalt trekk bare for denne månedens melkeoppgjør kom på kr. 54 000,-. Hele vannventilblokka ble etter dette byttet og det ble avdekket at feilen lå i ventilblokka. Robotleverandøren var ikke særlig imøtekommende med å erstatte tapene. Det totale erstatningskravet på nærmere 100 000 kr. ble for vel et år siden fremmet for Reklamasjonsnemnda for Melkeutstyr (RFM). RFM administreres av Tine Rådgivning som også utreder sakene før de fremmes for vedtak i nemnda. Saken har nå vært til utredning i over et år. Underveis har det bla. a. vært utvist  faglige feil i den økonomiske tapsberegningen fra fagfolk i Tine. Det har også etter min mening gjort vesentlige saksbehandlingsfeil.

Første kua i melkeroboten. 9.januar 2006
Første kua i melkeroboten. 9.januar 2006

Å drive melkeproduksjon med en melkerobot som har påført meg tap av en slik størrelse og en leverandør som ikke erkjenner ansvar har vært en belastning i seg selv. Når apparatet som skal bidra til å løse slike konflikter ikke har fungert som det skal har det mildt sagt ikke vært enkelt. Frustrasjonen på grunn av alt dette var årsak til at jeg for noen uker siden trakk meg fra tillitsvervet som produsentlagsleder i Tine. Noen liker nok ikke at jeg er så åpen og direkte. Men, jeg sier det som det er.