Ukategorisert

Synskvalitet blir før eller siden utfordrende for de fleste rifleskyttere, enten man bruker diopter med eller uten irisblender, filter, adlerauge eller bare skytebriller som tilleggshjelpemidler. Tilpasning av kikkertsikte kan også være utfordrende når synet forandres. For min del har skyting med diopter blitt utfordrende de siste årene. Lengre avstander som 200-600 m gir størst problemer. Jeg har prøvd det meste av optiske hjelpemidler i tillegg til diopteret og har ikke funnet noen god løsning. Det har ført til at skyting med kikkertsikte har blitt mer interessant, blant annet i Kikkertklassen i Det Frivillige Skyttervesen.

Jeg har tre kikkertsikter med ulike egenskaper som er tenkt brukt til ulike skytegrener som Viltmål 10 meter og Kikkertklassen (KIK) i DFS. En utfordring, selv om kikkertsiktet har parallaksejustering eller ikke, er å få et klart siktbilde på korte avstander. Jeg har derfor søkt etter kunnskap om ulike løsninger og gjort en del eksperimenter. Det finnes ringer for montering i gjengene foran på siktet med ca 30 mm lysåpning som har til hensikt å dempe mirage i luften utendørs. Accurize, som selger laserskiver for tørrtrening på avstander ned til 7-8 meter leverer deksler med lysåpning på ca 12-15 mm. Disse dekslene har til hensikt å gi en slags dioptervirkning slik at sikter uten tilstrekkelig parallaksejustering kan brukes på korte avstander. Jeg har forsøkt ulike lysåpninger og det er tydelig at det har en vesentlig virkning. Virkningen er veldig individuell i forhold til objektivstørrelse på siktet. Her må det testes mer og jeg tror det er mye igjen før det kan konkluderes.

Kikkertsiktet jeg bruker i KIK på 15 meter er en Athlon Talos 4-14×44 som har parallaksejustering ned til 9 meter. Siktebildet blir helt ok men med mye lys på innedørs skytebane får jeg et slags dobbeltsyn, særlig i nedre del av synsfeltet. På Youtube fant jeg løsningen som er vist i bildemontasjen under. Løsningen ble presentert for å dempe mirage når det er mye lys utendørs, men da med en mye større åpning i rørisalasjonen på ca 30 mm. Den innvendige diameteren på rørisolasjonen jeg har i solbeskytteren er på ca 18 mm og jeg får et meget klart og kontrastfylt siktebilde.

Siktet til høyre i bildemontasjen over har parallaksejustering ned til 15 meter og 56 mm lysåpning. Her har jeg forsøkt både rørisolasjon og deksel med hull på ca 13 mm men har ikke kommet i mål. Sannsynligvis er lysåpningen i feil størrelse. I tillegg har jeg et Athlon Talos 1,5-4×24 for bruk til viltmål 10 meter (luftrifle). Dette er et jaktsikte uten parallaksejustering og som størrelsen tilsier er den beregnet for relativt korte skyteavstander på jakt. Her har jeg fått ønsket virkning med ca. 13 mm lysåpning i dekselet. Spesialsikter til viltmål er vanskelig å få tak i (mye russisk) og er svært kostbare, derfor valgte jeg denne.

Jeg har bestilt ulike deksler fra Accurize. Blir interessant å se hva de kan bidra med. Det må forskes mer og jeg kommer tilbake når jeg vet mer…

Europamesterskapet i skyting i grenene luftrifle, luftpistol og viltmål ble avsluttet søndag 27. mars. Jeg oppsummerer mine opplevelser med å få ta del i arrangementet på nært hold.

Noen ganger kan virkeligheten overgå drømmene. Man får ta del i opplevelser man aldri har drømt om. Norges Skytterforbund arrangerte årets EM og totalt var 120 frivillige i sving i de 18 dagene mesterskapet varte. Jeg meldte meg som frivillig og oppga samtidig at jeg var best egnet til å være med på rigging av skytebanene og nedrigging når mesterskapet var ferdig. Jeg poengterte at jeg var lite drevet på mundtlig engelsk og ba om å ikke bli satt til oppgaver som utfordret meg der.

Så fikk jeg en telefon fra arrangørledelsen om jeg kunne være RO (Range Officer) på finalebanen. Jeg har ingen erfaring fra noe lignende så det kan jeg ikke, svarte jeg. Det er ikke erfaring som er avgjørende, men at du fremstår med ro og stødighet i møte med skytterne og andre på finalebanen, fikk jeg til svar. Takk, tusen takk for utfordringen! Takk for at jeg får være den jeg vil være, og at noen har sett den jeg virkelig er. I møte med mennesker fra hele Europa har jeg fått utfordret meg med å kommunisere med et svært begrenset engelsk språk. Og den nye erfaringen for meg er at de fleste andre har et begrenset ordforråd selv på et allment språk som engelsk. Med enkle ord og korte setninger kommuniserer man helt greit.

Som RO har man ansvar for sikkerhet og å betjene skytterne hvis det for eksempel oppstår tekniske problemer med våpen eller skiveelektronikk. I tillegg har man oppgaver mellom finalene med å forberede neste lag som som skal inn å skyte. Bonusen har vært å være tett på verdens beste skyttere og få sitte på første rad i alle finalene. Skulle man trekke sammenligninger til fotball så ville det være som å få sitte på laglederbenken under finalen i Champions League. I tillegg til oppgavene på finalebanen fikk jeg være med i riggteamet og er meget stolt over skytebanene vi fikk satt opp i Vikingeskipet og Hamarhallen.

«Noen ganger kan virkeligheten overgå drømmene»

Jeg ser i teksten over at jeg har problemer med å finne tilstrekkelige ord for å beskrive det jeg har fått være med på. Jeg vet at jeg har et over middels engasjement for skytesporten. Jeg er også meget takknemlig for at ledelsen i Skytterforbundet har sett det og gitt meg oppgaver og utfordringer der jeg kan lære og få utløp for mitt brennende engasjement. EM luftvåpen 2022 har vært et minne for livet. Det har også gitt en ny kurs på livet mitt og den jeg er og vil være. I oktober 2021 gjorde jeg som feltkontakt i samlagsstyret (DFS) et mislykket forsøk på å få samlet engasjement til å arrangere et utsatt Samlagsmesterskap i feltskyting. På reisen derfra har jeg det siste halvåret fått være med å arrangere to Norgesmesterskap og et Europamesterskap i sportsskyting. Og jeg gleder meg til veien videre.

Gårdsdrifta

Det har nå gått to hele år siden leide melkekvoter ble sagt opp og produksjonen ble redusert ned til egen kvote på 200000 liter. Samtidig med nedtrappingen starta jeg med å krysse inn kjøttferasene Charolais og Aberdeen Angus i NRF-besetningen for å bygge opp en liten stamme med ammekyr. På bildet over er det også en Hereford-krysning. Et par sæddoser som har vært oppbevart på dunken i 12 år ga godt resultat. De eldste krysningskvigene er nå klar for inseminering. I forhold til beitegrunnlag og prisbetingelser så er det planen å kun bruke Angus som krysnings og kjøttferase. Grasavlingen har vært veldig god også det siste året. Kombinasjonen med slangespredning og redusert pløying og jordbearbeiding viser tydelig økte avlinger. Også i 2021 ble det sagt opp leiejord da fórtilgangen fortsatt er i overskudd. Den økonomiske tilpasningen til redusert produksjon har også blitt bedre, i form av reduserte faste kostnader. Dette har riktig nok blitt spist opp av økte kostnader på driftsmidler som vedlikehold av bygninger og utstyr. Økte kostnader på kunstgjødsel blir en utfordring for kommende sesong, men god utnyttelse av husdyrgjødsla med slangespredning gjør det mulig å vurdere ytterligere reduksjon av kunstgjødsel når gjødselplanen skal settes opp.

I høst ble en kvigekalv med gode gener valgt ut av Geno til embryoproduksjon. Det vil si at det etterhvert vil bli tilgjengelig befruktede egg for melkeprodusenter som vil «plante» de i kuer i egen besetning og ta snarveien til forbedret avl. Det er stor stas å få dyr utvalgt på denne måten. Nesten som å få plukket ut en eliteokse. Kviga reiste til Øyer for oppfóring. Senere blir den flyttet til Stange når den er klar for embryoproduksjon.

Feltskyting – Norsk Langholdsunion

Feltskyting i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) har vært min favorittgren innen sportsskyting de siste årene. Feltskytinga, som i tidligere tider ble omtalt som terrengskyting, har de siste årene utviklet seg til å bli mer i retning av baneskyting på feltfigurer. «Simulerte avstander» på 200 meters bane er ikke det samme som skyting på lange hold, som igjen krever kunnskap om kulebane og lading av ammunisjon. Spesielt i Trøndelag har feltskytinga i DFS hatt en dårlig utvikling de siste årene.

Derfor har jeg de tre siste årene deltatt stadig mer på PRS og langholdskyting. Dette er en vesentlig mer utfordrende, men mer realistisk form for feltskyting. Interessen og miljøet for slik feltskyting er raskt voksende. Organisering av klubber og et samlende forbund for sporten har ikke klart å følge opp den økende aktiviteten. Sammen med gode venner etablerte vi en nasjonal klubb for allsidig feltskyting eller langholdsfelt, Norsk Langholdsunion (NLHU). NLHU søkes tilsluttet til Norges Benkskytterforbund, og søknaden er pr. nå til behandling. Etableringen av klubben har vært meget motiverende arbeid. Å jobbe i et fellesskap mot felles mål innen det man ivrer mest for er svært givende. Det har også vært svært givende å arrangere kurs, treninger og konkurranser innen sporten langholdsfelt. Både her hjemme på egen eiendom og andre steder i landet.

Årets siste konkurranse ble å prøve seg på noe nytt. Romjulssmellen med BR 50 på Jonsvatnet skytebane. Dette er benkskyting med kaliber 22 på 50 meters avstand. Presisjonsskyting med ammunisjon som er svært følsom for vind. Jeg brukte Sauer´n med 1,5 kg avtrekk. Tungt avtrekk er ikke forenlig med at våpenet skal ligge mest mulig fritt på skytestøtter. Meget lærerikt og morsom øvelse. Det blir det mer av.

Luftrifle, match og baneskyting

Smerter i nedre rygg og lår har preget det meste av 2021. Det har vært utfordrende for skyting i statiske stillinger, spesielt stående, men også på kne. Dermed ble det lite med trening og konkurranser i løpet av året. Luftrifla fikk en pause fra februar til oktober. Formen har blitt stadig bedre og jeg trener igjen mot mine mål og ønsker om bedre mestring.

Å få være med Ørland Sportsskyttere og arrangere NM Luftvåpen ble en høydare og en positiv opplevelse. For en fest det ble i Ørland Sparebank Arena og på «Blinken» der øvelsene for 15 meter, kaliber 22, ble arrangert. Opprinnelig tidspunkt for NM var i mars 2020, men på grunn av Covid 19 ble det november 2021 før det ble vår mulighet til å arrangere. Mye arbeid med planlegging, forberedelser og rigging var det. Men aldri har vel skytter-Norge sett en slik fantastisk innendørs skytebane tidligere. Hele arrangementet ble produsert for TV og streamet. Finalene for luftrifle ble sendt på NRK1. Det hele ble toppet med at jeg vant en helt ny Anschutz luftrifle som var premie i et lotteri som bidrag for å finansiere NM-arrangementet. En meget gledelig overraskelse og en god motivasjon for å trene mer på det jeg har lyst til å bli bedre på: Stående skyting med luftrifle.

Alt i alt, til tross for ryggproblemer og Covid 19, 2021 har vært et topp skytterår. Jeg har fått oppleve mye nytt, utfordret meg på nye området og hatt mye moro. Og det beste av alt: møtt mange nye mennesker, opplevd nærmere vennskap og gode kamerater, som har gitt meg mye. Takk 2021, velkommen 2022.

En viktig suksessfaktor i Det Frivillige Skyttervesen er inndelingen i klasser etter prestasjonsnivå. Det gjør at man kan konkurrere med andre på sitt nivå og oppleve mestring i de konkurranseøvelsene man deltar i. Klasse 2 er ikke for de beste skytterne. Jeg rykket ned fra klasse 3 ved årsskiftet etter å ha vært på bunnen av resultatlistene i klasse 3 og klasse 3-5 i flere år. Min store utfordring har vært å mestre stresset og beholde konsentrasjonen med raske skifter mellom tre skytestillinger. Selv om det er stående skyting som er det mest utfordrende har det gått ut over evnen til å gjennomføre riktig i alle stillingene.

Denne uka har jeg deltatt på to lokale stevner. Å toppe resultatlistene i sin klasse er i seg selv en stor glede. Det som overrasker meg nå er å oppdage hvor mye de mentale utfordringene ved skytingen, som har vært for utfordrende de siste årene, har betydd for mestringsgleden og evnen til å forbedre gjennomføringen også i de andre skyteøvelsene som jeg driver med.

Så hvorfor driver jeg, og blir stadig mer motivert med skyting, en konsentrasjonsidrett som utfordrer mye og er mentalt vanskelig? Ja, jeg må stille meg selv også det spørsmålet av og til. Konsentrasjon er stressmestring, mestring av følelser og mestring av fysiske oppgaver. Det handler først og fremst om å utelukke alt det du ikke skal tenke på eller gjøre der og da. Og er det ikke slik hverdagen er for oss alle? Vi stresser på hvert vårt vis fordi dagene er fylt med for mange oppgaver, tanker og følelser vi ikke klarer å handtere samtidig. Treningsøkter og konkurranser er avbrekk i min hverdag der jeg kan oppleve mestringsgleden med både idrettsprestasjonen og aller mest mestringsgleden over oppgaver, tanker og følelser. Kall det gjerne yoga eller meditasjon.

Følte for å skrive her i dag. Over ett år siden sist. Klokka er 06.10. Første økt er over. Har venta noen dager på at ku nr. 53 Amanda skulle kalve. I dag stakk det ut en bakfot når jeg kom i fjøset. Fant fort ut at det var liv i kalven. Heldigvis, det så ut til at fødelen har pågått en stund. Det tok kanskje kun 3 minutter å få den ut. Fortsatt var det liv i bakbeina i siste fasen ut. Men ingen pust. Da er det munn til munn-metoden som må til. Eller rettere sagt tette for munnen og og et nesebor og blåse i det andre. Det er puls, lenge, men ingen pust. Jeg må til slutt gi opp, pulsen blir borte. En stor oksekalv. Kjenner at jeg har jobba hard sjøl og må roe ned egen pust. Kua slikker rein kalven og steller den med omsorg som vanlig.

Mange skriver blogger og deler på sosiale medier de gode historiene fra bondelivet. Dette var min historie i dag, så langt.

En liten rapport fra ferga på søndagskvelden. Snart heime igjen etter en tur til Kløfta og deltakelse i NM Luftrifle, klasse V45. I høst satte jeg meg målet om å utfordre meg selv med å melde meg på NM hvis jeg kom meg over 370 poeng på 40 skudd. Jeg har etterhvert passert 380 noen ganger på trening. Målet på NM var å ikke bli sist og å mestre gjennomføringen av skytinga uten stress.

Jeg gjorde den tabben å la børsa ligge over natta i bilen slik at den var godt nedkjølt før skytinga. Startet innskytinga opp til venstre og etter 5-6 knepp hver vei kom jeg greit inn i midten. Underveis i konkurransen var det lite som stemte og middeltreffpunktet flytta seg mer tydelig ned til høyre. Halvveis i skytinga hadde jeg kontroll på treffpunkt men fokuset på gode skudd evnet jeg ikke å hente inn igjen. Det positive: Klarte tross dette å gjennomføre skytinga uten å la negativ tenking få overtaket. Og noen erfaringer rikere i forhold til temperaturendringer på børsa.

Og resultatmålet, det holdt ikke. Men jeg har kjøpt inn 5000 prima luftkuler og skal trene mer.

Ikke så veldig stor deltakelse på Lånke i helga, men veldig hyggelig å lede kl V45 etter første runde. Det inspirerer til å prioritere flere stevner i cupen.

 

For et par år siden kjøpte jeg ei brukt luftrifle for å trene mer på stående skyting. For å gi meg selv nye utfordringer og opplevelsen av bedre mestringsevne har jeg deltatt på endel luftriflestevner og også 50 meter-stevner med 60 skudd liggende, for det meste i Meråker og på Lånke. Nå synes jeg at jeg begynner å få grepet på slik sportsskyting og merker med glede framgang både teknisk og mentalt. På de to siste helgene har jeg pushet 4 nye personlige rekorder i 3 forskjellige skyteøvelser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skyter normalt to treningsøkter i uka hjemme med luftrifla, og har lenge jobbet med å komme over 380 poeng. Denne uka satt den der.

Sist helg var det dobbeltstevne 50 meter på Lånke. Stevnet var første runde i Skytterlinken veterancup. Planen er å delta på minst 8 stevner i løpet av året slik at de blir tellende sammenlagt.

Første runde gikk under middels med usikkerhet på kvalitet på ammunisjon, klart nok syn og egen gjennomføring. Etter justering av kolbekappe, stilling og en mer offensiv avtrekksprosedyre satt ukens fjerde personlige rekord langt over forventet nivå! Meget godt fornøyd.