En viktig suksessfaktor i Det Frivillige Skyttervesen er inndelingen i klasser etter prestasjonsnivå. Det gjør at man kan konkurrere med andre på sitt nivå og oppleve mestring i de konkurranseøvelsene man deltar i. Klasse 2 er ikke for de beste skytterne. Jeg rykket ned fra klasse 3 ved årsskiftet etter å ha vært på bunnen av resultatlistene i klasse 3 og klasse 3-5 i flere år. Min store utfordring har vært å mestre stresset og beholde konsentrasjonen med raske skifter mellom tre skytestillinger. Selv om det er stående skyting som er det mest utfordrende har det gått ut over evnen til å gjennomføre riktig i alle stillingene.
Denne uka har jeg deltatt på to lokale stevner. Å toppe resultatlistene i sin klasse er i seg selv en stor glede. Det som overrasker meg nå er å oppdage hvor mye de mentale utfordringene ved skytingen, som har vært for utfordrende de siste årene, har betydd for mestringsgleden og evnen til å forbedre gjennomføringen også i de andre skyteøvelsene som jeg driver med.
Så hvorfor driver jeg, og blir stadig mer motivert med skyting, en konsentrasjonsidrett som utfordrer mye og er mentalt vanskelig? Ja, jeg må stille meg selv også det spørsmålet av og til. Konsentrasjon er stressmestring, mestring av følelser og mestring av fysiske oppgaver. Det handler først og fremst om å utelukke alt det du ikke skal tenke på eller gjøre der og da. Og er det ikke slik hverdagen er for oss alle? Vi stresser på hvert vårt vis fordi dagene er fylt med for mange oppgaver, tanker og følelser vi ikke klarer å handtere samtidig. Treningsøkter og konkurranser er avbrekk i min hverdag der jeg kan oppleve mestringsgleden med både idrettsprestasjonen og aller mest mestringsgleden over oppgaver, tanker og følelser. Kall det gjerne yoga eller meditasjon.